Etisk dyrehold

Historien om de opplyste menneskene

Gjelder etikk for alle mennesker? Gjelder etikk for mer enn mennesker? Hva er den etisk riktige måten å behandle mennesker på? Hva er den etisk riktige måten å behandle natur på? Hva er den etisk riktige måten å behandle dyr på?

Det handler om alt levende. Det handler om oss!

Etikk, hvordan det er riktig å være mot hverandre. Hvilke regler gjelder for rett oppførsel, dette er en av våre måter å få samfunnet til å fungere på. Ivertfall det demokratiske samfunn, der alle har rett til å bli hørt og få lagt frem sin sak, å få en rettferdig behandling. Det handler om hvordan man kan gjøre det beste for sin neste, og dermed også seg selv.

Hva som er best å gjøre endret seg gjennom historien. Menneskets oppførsel og virkelighetsoppfatning har endret seg. Vårt syn på menneskets verdi har endret seg. I Norge lever vi et samfunn som streber etter likhet og likeverd. Det er en del av utdannelsen vi gir barna våre. Enhetskolen, en skole som prøver å gi alle like muligheter.

Utdanning med straff eller belønning?

I skolen var det tidligere helt vanlig å avstraffe barn fysisk under opplæringen. Det er ikke lov i dag, man oppdaget at det ikke førte til økt læring, og det var ikke god etikk, men for dyr er det fremdeles vanlig. Hester trenes med pisk, dytting,

press, spark, og metallbitt som utøver stor kraft i hestemunnen. Om hestene ikke hadde hatt pels ville vi sett at de fleste av dem hadde mange blåmerker. Hestetannleger sier skader i hestemunner er mer regelen enn unntaket. Det er en sjeldenhet

å se en hest uten skader fra bitt eller neserem. Et bitt gjør like vondt i en hestemunn som det vil gjøre i en menneskemunn. 

Vi vedder på hester i Norge. De løper fortere når de dras hardt i munnen. Det ligger i deres natur å flykte fra smerte. Smerten er lik for menneske og hest. Kan du forestille deg kraften fra et menneske som sitter på ryggen din med spenntak i stigbøylene og drar deg i munnen med et bitt. Smerten er enorm. 

Dyrene lever nærmere det naturlige enn oss. Kanskje vi skulle lære av dem!

Hester kan bli 30 år, noen kan bli eldre. Gjennomsnittsalderen på hester i Europa er bare 6 år. Det skyldes i hovedsak sport og veddeløp. Hestene trenes for hardt for tidlig, og får skader som gjør at de må avlives. Ponnien på bildet under ble 34 år og sluttet aldri å lære. Her følger den

med mens den venter på tur for å gå hinderløype. Vi lærer på skolen at dyr ikke har følelser, at de ikke kan tenke, at de ikke har sjel, at de ikke har intelligens, de har bare instinkter. De fleste som gleder seg sammen med sine dyr ville ikke være enig i dette, men likevel er det så innprentet i hodene våre på så mange nivåer at vi blir like overasket hver gang et dyr gjør noe som vi kaller intelligent. Vi fjerner oss fra naturen, fra bygdene, vi flytter inn til byen, vi klaser oss sammen i våre asfalt og betongsamfunn, vi skraper jord av fjellet og skyter plass til huset. Natur og dyr er noe vi nytter på fritiden eller i ferien. Det er hobbyer. Vi må produsere, mer, penger. Natur og dyr må produsere, mer, penger. Om de ikke kan produsere nok så er de ikke verdt å ha her. Om de er i veien for annen produksjon må vi fjerne dem. Om vi hadde prøvd å regne ut hvor stor verdi de ressursene har som naturen gir fritt, ville vi fått problemer med å forstå tallet. Om vi ødelegger ressursene skal det usannsynlig mye penger til for å betale for en erstatning. Det vil koste oss dyrt å være etterpåklok. Det er ikke sikkert det kan betales. Er vi så intelligent som vi tror? Vi sprøyter åkrene for å ta livet av insekter. Biene minker drastisk i antall, det er ikke så mange som legger merke til det eller snakker om det. Om vi ikke har bier som kan pollinere blomster blir det ingen epler og pærer, eller tomater, eller andre frukter. Biene jobber gratis. Det høres lite intelligent ut å drepe dem.

De intelligente og vakre kan bli, de andre spiser vi.

Etikk og intelligens har en sammenheng i menneskets behandling av dyr. Vi vegrer oss mot å spise noe som har intelligens. Vi vegrer oss også mot å spise våre "venner". Vår moral vil ikke tillate det, det ville ikke være etisk riktig for mange. Katt, hest og hund står som regel ikke på menyen, de er typiske menneskevenner. I Norge er kanin heller ikke så vanlig å spise, de er jo mye brukt som kjæledyr for barn.

Så etikk og moral gjelder bare for de vi kjenner? De som er som oss?

Slik skiller vi også mennesker opp gjennom historien. Vi dreper dem som ikke tror på det som er rett (= de som tror på det samme som oss). De som har en annen virkelighetsopfatning. De er jo ikke "rett i hodet". Dyr " har ikke noe i hodet" så derfor kan vi drepe dem og spise dem. De som har noe som minner om menneskelig egenskaper vil vi ikke spise, de som er søte vil vi ikke spise. Vi spiser bare "dumme og mindre pene" dyr. Men kan det være at de er intelligente, men bare har en annen virkelighetsoppfatning. At det er blitt slutt på kommunikasjonen fordi vi ikke lenger vet hvordan vi skal kommunisere med dem.

Man fant på et eller annet tidspunkt ut at mennesker lærer raskest når de er trygge og får bruke den tiden de trenger, og når de er motivert for å utføre oppgavene de er satt ovenfor.

Dyr fungerer på samme måte. De lærer også best og raskest under disse forutsetningene.

Psykiske belastninger

Om man plasserer et individ på et lite område hvor det ikke er noe å gjøre, f.eks en glattcelle, hvor en ikke får dekket sine naturlige behov, slik som å bevege seg, utforske, kommunisere med andre, så kan dette gi utslag i unormal adferd, som f.eks veving og luftsluking hos hest og trøsteslikking hos katt. Slik behandler vi mange dyr i dagens samfunn. De fleste kuer, griser, høns, rever og hester står innestengt i små bokser eller bur store deler av døgnet. Vi er klar over at det ikke er bra, men tradisjoner, vaner og lommeboken vår hindrer oss ofte i å gjøre noe med det. Høns og kyr blir noen steder behandlet som maskindeler, de kan ikke bevege seg skikkelig, kyr bindes i kjetting, ligger på betong og får strøm om de skiter på feil sted, de kan være fulle i lus, de får ikke klødd seg, de får ikke klødd hverandre. Kalvene taes fra moren med en gang og plasseres i en liten binge. Der det akkurat er plass til å stå eller ligge. En kalv har like stort behov for å bevege seg hoppe og sprette som små lam om våren. Økologisk drift og løsdrift er driftløsninger som er kommet for å gi bedre velferd i fjøset, ved å lage løsninger som gir dyrene mulighet for å få dekket sine mest grunnleggende behov. 

Kyllinger transporteres på bånd som brusflasker, lever i stim i små haller til de er store nok til å freses opp fra gulvet med noe som ligner en kostemaskin. Høns som legger egg hakker av hverandre alle fjærene i små bur, der de sitter sammen tre og tre. De produserer mat! De er maten! Hester er leketøy eller sportsutstyr, hunder er venner, turkamerater eller utstillingsobjekter. Katter får stort sett lov å være det de er. Vi har behandlet mennesker like dårlig for noen hundre år siden. Da hadde ikke mennesket verdi. Dessverre er det også slik for mennesker i mange andre land i verden også i dag. Men i Norge er det heldigvis ikke slik. Menneskeverdet er viktig. Likhet for alle er mottoet. Vi har kommet langt i utviklingen. Andre land ser virkelig opp til vårt demokratiske samfunn. Sammen med vår respekt og forståelse for andre mennesker burde det følge en forståelse for dyrene og naturen som vi lever av. Så lenge mennesket fortsetter å fjerne seg fra naturen, vil behandling av dyr være langt fra naturlig. Det er dyrene som holder liv i oss, og uten dem ville vi virkelig ikke kunne kalle oss rik. Om man har alle penger i verden, men ikke har mat eller hus så betyr det ingenting, man kan ikke spise penger og ikke gull.

Tenk om:

Om en ku blir trent og får like stor bevegelsesfrihet som en hest vil den bli like lett å håndtere, man kan leie den på tur og ri på den. Den vil bli bevegelig og god i kroppen, ingen hovne knær eller liggesår. Jeg så en jente på youtube som hadde trent opp en ku som hun kunne ri på. Kuen kunne hoppe hinder og trivdes godt med å være på tur sammen med de andre hestene.

Om en hest blir trent som en agilityhund med ros og belønning vil den bli like lydig og kunne gå ved fot, og være like leken og lykkelig. Ingen frykt for slag eller flukt for å komme seg unna menneskene. Jeg har to hester som trenes med ros og belønning. De kommer alltid når jeg roper, de kan gå løs ved siden. Når den ene jobber, prøver den andre å rive ned grinden for å komme inn i ringen og være med.

Om høner kan være fri vil de ha fantastiske farger i sin vakre fjærdrakt og leve sammen i egne samfunn, og passe på hverandre. De vil sparke i mosen, bade i sanden og fly lavt over engen.

Naturressursene holder liv i oss, den verdien det har i penger kan ikke måles. Om vi fortsetter å ødelegge vil vi se at vi ikke holder varmen lenge om vi "pisser i buksen". Om vi vil ha varme og mat må vi begynne å se at vi holder på å ødelegge for oss selv. Vi ødelegger det som holder liv i oss for å ha mye av det på kort tid. Vi bruker opp alt og det blir en dårlig arv å gi videre til våre barn. 

Hva er den etisk riktige måten å behandle dyr på?Det handler om alt levende. Det handler om oss.